Kjølsdalen krins

Nyhende

Leve dei små skulane

Eit innspel i høve "rapporten" til Eid kommune

Av Herner Sæverot
Kjølsdalen skule © NRK -SF
Leve de små skolene!
SKOLEDEBATTEN. Det er en trend i Norge å legge ned mindre skoler og heller satse på store skoler. Men er det egentlig pedagogisk hensiktsmessig?
HERNER SÆVEROT,
førsteamanuensis i pedagogikk, Høgskolen i Oslo Først publisert: 21.05.08 |. Tall fra Landslaget for Nærmiljøskoler (LUFS) viser at 146 skoler er lagt ned i Norge siden skoleåret 2001-2002, altså et gjennomsnitt på 24 skoler i året. Det er politikerne som dikterer at dette skjer. Begrunnelsen er som regel økonomisk.

Samtidig er lærere, foreldre, interessegrupper, og - ikke minst - barna sinte, frustrerte og lei seg. De vil ikke at skolen deres skal legges ned. De blir ikke hørt. Lokalbefolkningen krenkes, lokaldemokratiet er i fare.

100 skoler i fare.
LUFS' tall viser også at over 100 mindre skoler står i fare for å bli nedlagt. Et kroneksempel, hvor kommuneøkonomi, lokale interesser, naturvern og skolepolitikk støter sammen, er situasjonen i Halden kommune. Rådmannen har nylig gått ut i lokalavisen og truet med å legge ned Iddevang skole på 115 elever. Igjen er det snakk om å holde seg innenfor budsjettet og spare penger.

Samtidig er det vedtatt å bruke penger på å bygge en ny stor skole et annet sted i kommunen, med nye veisystemer, midt i bygdas grønne lunge, bare noen hundre meter fra en allerede etablert skoletomt med utbygd infrastruktur!

Det er lite politisk uavhengig forskning på dette feltet, og utfordringen går videre til Kunnskapsdepartementet. Argumenter som derimot brukes er stordriftsfordeler og at fagligheten ivaretas bedre på større skoler. Slike argumenter er sjelden holdbare, men de får gjerne betydning i realpolitikken.

For det første foreligger det altfor lite forskning til å fastslå at dette stemmer. For det andre overser man pedagogikkens demokratiske oppgave, som handler om å ta opp spørsmål med hensyn til hva det vil si å bli menneske, tilrettelegging for mangfold og utvikling av faktisk toleranse, både med hensyn til miljø og menneske.

Mangfold og særpreg.
I utgangspunktet skulle en tro at store skoler samlet sett favner mer mangfold enn de mindre skolene. Det er ikke nødvendigvis slik. Mangfold kan over tid smuldres bort, og bli til en enhet gjennom ensrettet pedagogisk tenkning, felles planer og styreform hvor det indre hierarkiet får en egalitær funksjon.

Den amerikanske pedagogen Nicholas Burbules peker på dette. Han mener at elevenes forskjellighet med hensyn til etnisk bakgrunn, evner og anlegg over tid lett kan pusses ut og bli til en slags mangfoldig enhet. Det kan skje på både store og små skoler, men i et komparativt perspektiv vil mindre skoler samlet sett kunne utvikle sine særpreg, forskjellig fra de større skolene.

Bidra til mangfold.
Slik kan de bidra til mangfold som en faktisk størrelse, ikke bare i bygda, men også i byen og nasjonen - og som et grunnlag for utvikling av toleranse og respekt for mangfold, lokalt og over grenser.

Hvis politikerne derimot legger ned de mindre skolene, vil det kunne gi negative ringvirkninger for hele demokratiet: Bevegelse mot et ensrettet samfunn hvor det ikke er rom for det som er mindre og det som kan utfordre majoriteten og dens etablerte meninger

(Sist oppdatert 24.mai 2008, 08:19)

Gå til nyhendearkiv